Taekwondo
(태권도 / 跆拳道) er en koreansk kampkunst som har blitt modernisert og strukturert gjennom de siste 60 årene. Om koreanske kampaktiviteter brukes ofte begrepet kampkunst i stedet for kampsport for å vise at det er snakk om noe mer enn bare en konkurranseøvelse. I vestlige idretter er det konurransearenaen som er utgangspunktet for aktiviteten, men slik er det ikke med taekwondo (eller hapkido for den saks skyld). Det Taekwondo egentlig handler om er en livslang læringsprosess om selvforsvar og egenutvikling.
Taekwondo er også en moderne sport som har fått en stor internasjonal oppslutning, og er nå en av de offisielle øvelsene i de Olympiske Leker.
Taekwondo er sammensatt av tre ord, tae, kwon og do. «Tae» betyr fot, «kwon» betyr knyttneve og «do» betyr veien eller kunsten. Ordet "Taekwondo" er ikke gammelt, det kom først på midten av ’50-tallet. Før det hadde man i Korea gjennom flere hundre år hatt mange forskjellige kampaktiviteter med ulike navn, som man nå ønsket å samle under ett begrep – Taekwondo. I Østen er det i dag mange andre kampkunster som kan ligne og har flere likhetstrekk med Taekwondo. Men alle de orientalske kampkunstene har sine egne særegenheter som i stor grad avhenger av hvilket geografisk område de har utviklet seg i. Det som skiller Taekwondo fysisk fra mange av de andre orientalske kampkunsten er først og fremst de avanserte sparkene. En annen ting som er spesielt med Taekwondo er at den bærer sterkt preg av koreansk kultur og tenkemåte.
Filosofien i Taekwondo bygger på prinsippene bak um og yang (yin og yang på kinesisk) og sam jae (tre elementer). Um og yang symboloserer evig dualisme i konstant endring. Yang representerer det sterke, maskuline og skapende og blir assosiert med himmelen. Um representerer det forståelsesfulle, kvinnelige og moderlige og blir assosiert med jorden. De tre elementene i sam jae er himmelen over jorden under og mennesket i midten. Taekwondo skal følgelig lære utøveren å leve i harmoni i en verden med stadige endringer som påvirker oss alle. I Taekwondo (og hapkido) er forholdet mellom de erfarne og de uerfarne meget sentralt. Man skal lytte godt til de med lang fartstid og vise særlig respekt og ydmykhet ovenfor de som har en høyere grad. Dette gjelder spesielt i forhold til utøvere på mester-/master-nivå, hvor de på et lavere nivå må nærmest betraktes som læresvenner. Lojalitet ovenfor sin instruktør og master står meget sterkt.
Oppsummert dreier dette seg stikkordsmessig om å innenfor sin gruppering å utvise/praktisere vennskap, respekt og lojalitet. Det det egentlig dreier seg om er å utvise god folkeskikk. Beltesystemet i Taekwondo er ikke bare en måte å vise hvilken grad man har, det er også en slags anerkjennelse av hver enkelts individuelle utvikling. For å få en ny grad skal man ikke bare ha utviklet seg teknisk på trening, men et vesentlig moment er også hvordan man er som person utenom treningen.
De ulike fargene på beltet har ulik symbolsk betydning. Og det er flere symbolske meninger til de ulike fargene. For eksempel kan fargen blå både representere vann som er nødvendig for å få planter til å gro og himmelen som plantene strekker seg etter. Beltesystemet har 9 «lavere» grader som kalles kup-grader og 9 «høyere» grader som kalles dan-grader. Det er spesielle regler og flere beltegrader for barn innenfor Sangrok systemet.
Her er en liste over beltegradene som blir benyttet i MTK pr. dags dato:
8. kup – Hvitt belte
7. kup – Gult belte
7. kup – Gult belte med grønn stripe
6. kup – Grønt belte
5. kup – Grønt belte med blå stripe
4. kup – Blått belte
3. kup – Blått med rød stripe
2. kup – Rødt belte
1. kup – Rødt belte med sort stripe
1. dan og oppover graderes ikke lokalt, men på hhv. vinter- og sommerleirer.
Det er egne krav til sortbeltegraderinger.
Den filosofiske betydningen av beltefargene
I Norden har vi en tradisjon med å bruke 9 eller 8 kupgrader, så etter første gradering har man 7. kup. Tilsvarende bruker vi streker med forskjellige farger til å markere forskjellige kupgrader, hvis beltet har samme grunnfarge for flere grader. I Korea, har man tradisjonelt anvendt 8 kupgrader og 5 forskjellige beltefarger. De 8 kupgradene stammer fra de 8 gwe’er, som vi kjenner fra Taegeuk Poomsae. Det er derfor det er en Poomsae til hver kupgrad. De 5 beltefargene tilsvarer de 5 elementene; tre, ild, jord, metall og vann, som i Østen brukes til å beskrive naturens prosesser. Det er et hav av beltegrader og flere klubber inne taekwondo bruker vidt forskjellig farger og kombinasjoner. Alle regnbuens farger blir benyttet siden det ikke er noe krav fra WTF eller Kukkiwon om hva farger skal være. Kun en henvisning..
HVIT – MU KUP
Mu Kup betyr «ingen ting». Det vil si at du ikke vet noe om denne treningsformen du har lyst til å begynne med. Treningene vil føles lange og til dels forvirrende, på grunn av meget stillesittende og stående observasjoner, og det faktum at nesten hele treningen foregår på Koreansk. Du vil imidlertid få et innblikk i hva taekwondo er, samtidig med at du lærer det mest grunnleggende når det gjelder oppførsel og påkledning i Dojangen. Noen ord og uttrykk, samt grunnteknikker vil du også lære. Det er viktig å fremheve det faktum, at det ikke er så forferdelig mange år siden, nybegynnerne kun fikk lov til å se på treningene, og selv ikke delta aktivt. Deres hovedoppgave var å holde Dojangen ren og ryddig.
GULT – YOU KUP
Står for våren. Det gule symboliserer vårens første blomster, som oftest er gule. Eleven har nå lært en smule og er nå i starten av en utvikling. Eleven er nå med på treningen, men blir ofte brukt som hjelper. Han skal rydde opp, ordne og sortere i Dojangen og garderobene, både før, under og etter treningen.
GRØNT – YOU KUP
Står for Juniorsommer. Stadiet representerer MAI MÅNED. Vårens oppblomstringstid er overstått, og sommerens blomstringstid står for døren. På denne tiden er naturen mest grønn. Elevens rolle som «hjelper» avtar nå gradvis. Dvs. at elevens grunnteknikk/fysiske del av TKD vil utvikle seg noe hurtigere i fremtiden. Det psykiske, særlig når det gjelder ord og uttrykk, blir mer intens. Det kreves nå mer av deg som person.
BLÅTT – YOU KUP (6 kup)
Står for sommer og blomstringstid. Denne og neste periode er de mest innholdsrike og de stadier som kreves mest av deg. Du vil nå føle deg mer eller mindre overveldet av den mengden med nye teknikker og uttrykk du nå blir innviet i. Din evne til å konsentrere deg vil virkelig bli satt på prøve.
BLÅTT – YOU KUP (5 kup)
Blomstringstiden fortsetter. Du er nå inne i en energisk og intens periode med hovedvekt på den fysiske utfoldelsen. Innlæringen har den samme intensitet som forrige periode, men vil nå bli ennå vanskeligere å håndtere, da mengden med nye teknikker, ord og uttrykk nå er betydelig større. Din vilje til å utvikle deg videre i taekwondo, vil nå være inne i en avgjørende periode.
RØDT – KO KUP (4 kup)
Sommeren er nå ferdig og vi går over til tidlig høst. Du har nå fått rødt belte, og denne beltefargen vil følge deg i lang tid fremover, helt til du er klar til å gå over til sort belte. Du vil nå starte prosessen med å tilpasse deg denne overgangen. Du starter med å sette det du har lært, i system, samtidig som treningen vil handle mer om det filosofiske innen i taekwondo, nemlig DO.
RØDT – KO KUP (3 kup)
Det er nå midt på høsten og din forståelse for taekwondo blir konstant større. Læren om DO fortsetter, men i tillegg vil du nå få mer ansvar når det gjelder treningen, det kan dreie seg om oppvarming, oppstilling, samt fungere som en junior/hjelpetrener. Disse oppgaver vil hjelpe deg i din forståelse for og av taekwondo i hele sin helhet.
RØDT – KO KUP (2 kup)
Du er nå kommet til senhøstes og det er like før du går over til vinter. Men før du kan gjøre dette, må de siste vinterforberedelser gjøres i din «hage» Dette gjøres ved at du lager en evaluering av din egen utvikling siden starten for flere år siden. Du vil også få en liten forsmak på hva som ventes av deg, når du trer inn i Yudanja rekkene.
RØDT – KO KUP (1 kup)
Du står nå med et ben i vinteren og du har gjort dine forberedelser. Det eneste som nå mangler, er å forbedre de dårligere punktene som kom frem på din evaluering. Samtidig må du ha fått klarhet og forståelse for det ansvaret som vil følger deg når du nå omsider kan tre inn i rekkene til Yudanjaene. Du har nå lært det meste av grunnteknikken, og din utvikling videre vil, i stor grad, avhenge av deg selv. Når det gjelder DO, og dens utvikling, vil den stadig gå fremover så lenge du praktiserer taekwondo.
SORT – Dan (1 – 9 dan)
Svart symboliserer mørket bortenfor solen. En med svart belte behersker det grunnleggende og søker mer kunnskap om den dypere meningen med taekwondo og vil dermed etter hvert også oppnå høyere dangrader. Etter hvert som han/hun starter å instruere andre vil nye frø bli plantet, og mange av disse vil ta rot og blomstre og få nye grader i en uendelig prosess av selvutvikling, kunnskap og erfaring.
Taekwondos disipliner
Kyorugi
Kyorugi kalles i Norge for kamp, og dreier seg om en kampaktivitet hvor man utfører offensive og defensive teknikker mot hverandre. Øvelsen stiller store krav til utøveren, både fysisk og psykisk, og man får brukt hele kroppen.
Det er to typer kyorugi; macheo kyorugi og jayoo kyorugi. Macheo kyorugi er avtalt kamp som skal utføres på en teknisk korrekt måte. Denne øvelsen kan man organisere på flere måter, og man får trent mentalt fokus, avstandsbedømming, timing og nøyaktighet. Jayoo kyorugi er frikamp hvor det ikke er forhåndsbestemt hva som skal skje. På grunn av dette er det svært strenge krav til sikkerhet i denne øvelsen. Øvelsen kan organiseres både ved å bruke de offisielle konkurransereglene for kamp, eller man kan legge inne egne begrensninger for hva som er lov og ikke lov. Fri kamp stiller ikke like strenge krav til teknisk korrekt utførelse som ved avtalt kamp, men utøverne får øvet hurtighet, styrke, kondisjon, mot, strategi, psyke og teknikker.
For en uvitende kan fri kamp se ut som et vilt basketak med hurtige vekslinger av slag og spark. I realiteten er en mengde faktorer involvert: psykisk og fysisk styrke, reaksjon/reflekser, erfaring/rutine, konsentrasjon, beregning/timing og en sjette sans (timing) trengs for å forutsi opponentens bevegelser. På grunn av dette er sparring en av de mest stimulerende og produktive øvelsene i kampkunst. Det er også den beste måten å utvikle fortrolighet til oss selv ved å la oss oppleve og overkomme frykt. Fri kamp øver oss og gir oss en bedre forståelse om vår egen styrke og også svakheter. Kun gode sparke- og slagteknikker garanterer ikke suksess i en kamp. En utøver som vet når han skal angripe, når han skal trekke seg tilbake og når han skal sette inn motangrep, er uten tvil den som vinner kampen.
Poomsae
Eller mønster som det ofte kalles på norsk, er et forhåndsbestemt program sammensatt av ulike stillinger og teknikker som skal utføres på en spesiell måte. Poomsae er kjernen i taekwondo. Hvis man kaller de individuelle grunnteknikker for alfabetet, vil poomsae bli grammatikken i taekwondo. Poomsae innebærer å øve ulike angreps og forsvarsteknikker mot forestilte motstandere. For å kunne beherske teknikkene og forstå den dypere meningen med taekwondo, er poomsae helt essensielt.
En poomsae kan inneholde blokkeringer, slag, stikk, støt og spark som skal utføres teknisk korrekt med hender, knyttnever, albuer, knær, føtter osv mot bestemte deler av angriperens kropp. Mens man utføres disse teknikkene skal man stå i korrekt stilling, enten det er fremoverlent, bakoverlent, stødig og sentrert, osv alt etter hva situasjonen krever.
Innen World Taekwondo Federation (WTF) finnes det to serier som hver inneholder 8 poomser hver (taegeuk 1 til 8 og palgwe 1 til 8). Palgwe poomsae er i dag ikke lenger mye trent til fordel for de nyere taegeuk poomsae. Etter taegeuk poomsae finnes det videre 9 poomsae beregnet for utøvere med ulike nivåer av svart belte. Hver poomsae har sin egen filosofiske betydning, og taegeuk og palgwe poomsene tar utgangspunkt i teoriene omkring um/ying og yang og I Ching (en «mursteinsbok» om orientalsk filosofi og spådom).
Taegeuk Il Jang
Henvender seg til Keon – prinsippet i Palgwe. Keon representerer himmel og lys. Himmelen gir oss regn, solen gir oss lys og får ting til å gro. Keon er derfor begynnelsen til alt på jorden og skapelsens kjerne. Keon- Gwe er den kraftfulle og mannlige Gwe (far). Keon markerer den uendelige konsentrasjon av Yang- energi.
Taegeuk Il Jang har 18 enkelthandlinger (tellinger).
Taegeuk Yi Jang
Rettes mot Tae – prinsippet i Palgwe. Tae står for glede, og det er i denne tilstanden ens hjerne er klar, fast og rolig – tilstanden hvorfra ekte godhet smiler. Tae er feminin og symbolisert med en innsjø. Tae er ikke stille, men bobler av glede.
Taegeuk Yi Jang har 18 enkelthandlinger, som skal utføres rolig, men kraftfullt.
Taegeuk Sam Jang
Rettes mot Ri – prinsippet i Palgwe. Ri er symbolisert med lys, ild og sol, og deres egenskaper av varme, lys, entusiasme og håp. Ri er feminin og representerer Syd. R i- handlingene skal bli utført med variasjon og lidenskap, lik flakkende ild.
Taegeuk Sam Jang har 20 enkelthandlinger.
Taegeuk Sah Jang
Rettes mot Jin – prinsippet i Palgwe. Jin er mannlig, og representerer torden, som sammen med lyn vekker frykt og skjelving. Men dette minner oss om at fare, lik som en tordenstorm, er over like plutselig som den kommer, og etterlater seg blå himmel, solskinn og frisk luft etterpå. I Taegeuk Sa Jang reagerer man rolig mot faretrusler. Dette skal hjelpe en til å opptre rolig og modig ansikt til ansikt med høylytte og fryktelige farer, virkelige eller forestilte, vel vitende om at de også går over. Taegeuk Sah Jang har 20 enkelthandlinger.
Taegeuk Oh Jang
Rettes mot Seon – prinsippet i Palgwe. Seon er kvinnelig og symboliserer vinden. Selv om det finnes fryktelige og destruktive vinder som tyfonen, orkanen og tornadoen, er vindens egenskap mild, men gjennomtrengende. Vårbrisen kjærtegner mykt piletreet, men piletrærne stopper ikke vinden, de bøyer seg heller villig i dens vei. Seon og vinden symboliserer derfor ydmyke og godhjertede handlinger. Seon kan være skiftende mild og fleksibel som en bris, eller kraftfull og ubøyelig som en syklon. Dette mønsteret uttrykker igjen tosidigheten innbefattet i alle Palgwe- formene.
Taegeuk Oh Jang har 20 enkelthandlinger.
Taegeuk Yook Jang
Rettes mot Gam – prinsippet i Palgwe. Gam er mannlig og symboliserer Nord. Gam er også vann, som er væske og formløs. Likevel mister den aldri sine egenskaper, selv om den tilpasser seg i alle mulige former. Vann renner alltid nedover, og kan (gjennom tid) tære bort den hardeste granitt. Gjennom Gam lærer vi at vi kan overkomme alle vanskeligheter om vi går fremad med selvtillit og iherdighet. Lik vann er Taegeuk Yuk Jang flytende og mild, men dog destruktiv. Den viser at mennesket som konfronteres med en utfordring, kan overkomme den med iherdighet og fast tro.
Taegeuk Yook Jang har 23 enkelthandlinger.
Taegeuk Chil Jang
Rettes mot Gan – prinsippet i Palgwe. Gans handling er å stoppe og er symbolisert med et fjell. Gan er mannlig, fåmælt og stødig. Som et fjell er den helt stø og kan ikke flyttes. Prinsippet i Gan er at en ikke skal handle forhastet. Vi må vite når en skal styrte frem, men også når en skal stoppe og hvile for å oppnå våre mål. Mønsteret skal lære oss å forflytte oss bare når det er nødvendig – og da bevege seg raskt – og stoppe brått og støtt, stående som en klippe. Den tar sikte på å eliminere overflødige bevegelser som sløser energi. Taegeuk Chil Jang har 25 enkelthandlinger.
Taegeuk Pal Jang
Retter seg mot Gon – prinsippet i Palgwe. Gon symboliserer jorden, kilden til alt liv. Siden Keons familiære tilknytning er far, er Gons tilknytning mor. Gon representerer mottagbarheten til jorden. Den er fuktig og tung og synker ned i grunnen. Gon er også mild og fruktbar. Gon markerer den uendelige konsentrasjon av Um- energi. Gon forteller oss om viktigheten av livskraften i oss og lærer oss å respektere alle livsformer. Taegeuk Pal Jang er den siste Taegeuk Poomsae og inneholder alle grunnelementer i taekwondo. Den tjener både som et tilbakesyn på de grunnleggende Poomsaer og som en solid plattform for det første svartbeltemønsteret Koryo. Taegeuk Pal jang har 27 enkelthandlinger.
Poomsae for sortbelter
Koryo poomsae
Koryo er navnet på det koreanske dynastiet som varte fra år 918 til 1392. Navnet Korea kommer fra dette dynastiet, som var mest kjent for sin kulturelle betydning. Folket som levde under Koryo dynastiet forsvarte hjemlandet sitt mot Mongolske angrep, og de var kjent for sin tapperhet. Koryo poomsae representerer veien til tro, overbevisning, og en ukuelig ånd! Bevegelsesmønsteret I Koryo poomsae, representerer det kinesiske tegnet for «seonbi»: Det koreanske ordet for lerd mann.
Keumgang poomsae
Keumgang betyr diamant og hardhet/uknuslighet. I Buddhismen symboliserer Keumgang moralsk styrke som kan overvinne de dødeliges pinsel og konflikter, gjennom visdom og dydighet. Keumgang poomsae er oppkalt etter, og representerer, majesteten av Mount Keumgang i Korea, samt «Keumgang Yoksa» (Keumgang-krigere fra koreansk historie) som var de mektigste av alle krigere. Bevegelsesmønsteret I Keumgang Poomsae representerer det kinesiske tegnet for fjell.
Taebaek poomsae
Taebaek er det opprinnelige navnet på fjellet Peakdu, som betyr «det lyse fjell». I følge legenden var dette stedet hvor Tangun grunnla dem koreanske nasjonen for over 4300 år siden. Taebaek representerer livets kilde for det koreanske folket, samt majesteten av fjellet Peakdu, og er derfor assosiert med at lys er kilden til livet. Poomsae Taebaek symboliserer grunnleggelsen av en nasjon, etter himmelens ønske. Bevegelsesmønsteret I Poomsae Taebaek, representerer det kinesiske tegnet som betyr «broen mellom himmel og jord».
Pyongwon poomsae
Pyongwon betyr «stor slette». Dette er kilden til liv for alle skapninger, og stedet alle mennesker lever sine liv. Slettens majestet er annerledes enn den i havet, og den i fjellene. Pyongwon poomsae representerer fred og harmoni gjennom hele livet, styrke og bevegelighet. Bevegelsesmønsteret i Pyongwon poomsae representerer opprinnelsen og utviklingen av «sletten».
Sipjin poomsae
Sip (Ship = 10 på kinesisk) står for desimal. Denne poomsae representerer orden av desimaltall-systemet. Det betyr også den endeløse utvikling og vekst i en systematisk rekkefølge: stabilitet. Jitae poomsae er utledet fra betydningen av jorden. Jorden er både begynnelsen- og slutten på livet.
Cheonkwon poomsae
Cheonkwon betyr «himmelen». Himmelen bør bli sett på som hersker over universet. Det er både mystisk, uendelig og dyp.
Hansoo poomsae
Hansoo representerer vann som flyter og lett tilpasser seg naturen.
Ilyo poomsae
Ilyo betyr «En gang». I Ilyo, kropp og sjel, ånd og stoff, jeg og du er enhetlig (oneness). Det endelige/ultimate målet ved å trene taekwondo kan bli funnet i denne tilstanden. Det er en disiplin der vi konsentrerre oss om hver eneste bevegelse og hvor alle materialistiske tanker skal slippes.
(Det er mange forklaringer på hva poomsae er i ren filosofisk betydning. De overstående er kun en, og ikke nødvendigvis den mest korrekte. De er kun til å gi deg som utøver en pekepinn videre på din søken etter mer kunnskap)
Ved å trene poomsae møysomt, regelmessig og hardt kan du som utøvere tilegne deg en rekke egenskaper som blant annet:
– Mønsterøvelsene utvikler kontroll over sin egen pust, smidighet, utholdenhet, styrke, balanse og mental konsentrasjon
– Poomsae utvikler rytme og presisjon, og skaper derfor myke og effektive bevegelser
– Poomsae hjelper til å perfeksjonere individuelle fundamentale grunnteknikker
– Vil trene deg opp til å kombinere de ulike grunnteknikkene så de fungerer effektivt sammen i kombinasjoner
– Kan hjelpe deg til å veve defensive og offensive teknikker inn i en koordinert helhet
– Er en hjelp til å utvikle intuisjon og mental åpenhet til en sjette sans
– De utvikler sikkerhet og hurtighet
– De simulerer aktiv kamp og gjør det mulig å bekjempe mer enn en motstander fra hvilken som helst retning
– De utvikler tålmodighet, positive holdninger og forståelse for den dypere meningen med kampkunsten taekwondo
Alle poomsae starter med en blokkering av et angrep. Dette skal gjenspeiles i taekwondo-utøvere ved at de aldri er den som angriper først og ikke øver blind vold, eller oppsøker steder hvor dette skjer. Det ville være misbruk av kampkunsten taekwondo.
10 Grunnleggende huskeregler for innlæring av poomsae
– Utgangsposisjonen i hver enkelt Poomsae er også den avsluttende stillingen for det aktuelle mønsteret
– Forsikre deg om at kroppen er i balanse og i riktig stilling, og vendt i riktig retning
– Ved utførelse av angrep eller forsvar må du forsikre deg om at bevegelsene og plasseringen av hender og føtter er korrekt
– Ha kontroll over de ulike typer kraft, og vit når dine bevegelser skal flyte og strømme som vann og når de skal være raske og plutselige
– Mange bevegelser skal utføres med forskjellig hastighet. Vær oppmerksom på dette, og gjør deg kjent med når og hvordan man skal justere hastigheten
– Ikke sløse med din energi hvis ikke det er nødvendig med store kraftanstrengelser
– Vær hele tiden oppmerksom på balansepunktet, og vær varsom med bevegelsene og plassering av føttene
– Lær å kontrollere din pust. Når du skriker (kihap) så gjøres dette med høye korte utbrudd
– Lær hensikten til hver enkelt bevegelse, og utfør alltid mønsteret som om du var i en virkelig konflikt
– Øv poomsae hver dag så bevegelsene blir naturlige, spontane og i samsvar med hva du ville gjort i en virkelig konflikt
– Øv på poomsae en om gangen og bli dyktig i utførelse av denne før du avanserer til neste
Hosinshul
Hosinsul oversettes ofte til norsk som «selvforsvar», og inneholder måter å forsvare seg mot spark, slag, holding osv. Det stilles her ikke like store krav til å holde seg innenfor hva som anses som teknisk korrekte grunnteknikker. Gjennom å trene grunnteknikker lærer man hvordan prinsippene for blokkeringer, slag, spark osv fungerer, i hosinsul skal dette omsettes til tenkte situasjoner hvor grunnteknikkene ikke alltid passer. Man kan si at hosinsul er det taekwondo startet med, nemlig behovet for å forsvare seg. Orientalsk filosofi og utvikling av taekwondo-utøveren som menneske er noe som står svært sentralt i taekwondo, og det er dette som ligger i begrepet ‘do’.
Ulike verdier av selvforsvar
I taekwondotreningen har selvforsvar eller hosinsul alltid hatt en sentral plass i treningen. Selv om det er mye fokus rundt sporten (konkurransedelen) av taekwondo er ikke selvfosvarsaspektet blitt mindre av den grunn. Utøvere som har trent dette i flere år, ser at selvforsvar også burde være en viktig ingrediens i kroppsøvingsfaget i skolen. Dette ut i fra flere hensyn.
Fysisk og motorisk utvikling:
Øvelser og teknikker som inngår i selvforsvars øver opp elevenes fysiske og motoriske utvikling. Generell styrke i overkroppen, balanse, og utvikling av grovkoordinasjon, er bare noen av disse bidragene. I tillegg vil elevene få trening i det å ha fysisk kontakt med, og å forholde seg til andre mennesker.
Motivasjon:
Elever som kan ha aversjoner mot kroppsøving, kan gjennom slik undervisning bli motiverte til deltakelse både i selvforsvarsundervisning og annen kroppsøvning. Dette fordi selvforsvar er noe nytt, spennende og utradisjonelt i skolesammenheng. Ungdom har ofte vel så stor kjennskap til temaet som læreren, og kunnskapen hentes ikke fra bøker, men fra gata. Vold og selvforsvar er noe som elevene ofte kjenner igjen fra sin egen hverdag og nærmiljø, og derfor vil det være lettere å engasjere dem i skolen gjennom slik undervisning.
Empati:
Gjennom fysisk kontakt med andre mennesker, vil elevene få en forståelse for egne og andres fysiske og psykiske reaksjoner. I dagens samfunn er elevene sulteforet på menneskelig kontakt, og vet følgelig heller ikke hvordan slik kontakt skal utøves.
Trygghet:
Gjennom at elevene får kunnskaper i å forholde seg til andre mennesker og til egen kropp, noe som igjen vil bygge opp en økt trygghet. Denne tryggheten har positive ringvirkninger både i skole og fritid. En trygg person har mindre behov for å hevde seg selv, og finner lettere sin plass i det sosiale nettverket.
Selvforsvar er ingen moderne «oppfinnelse». Dets opprinnelse går langt tilbake i tiden. Menneskets største fiende har alltid vært mennesket selv, og vår historie er en nesten ubrudt kjede av voldshandlinger, krig og elendighet. Dessverre ligger det i menneskets natur å være agressiv. Når alt kommer til alt er også mennesket et dyr her på jorden. På lik linje med våre andre dyrefrender. Problemet er at vi som oftst glemmer dette.
Det enkelte menneske har alltid måtte flykte angrep både på egen person og eiendeler fra andre mennesker. Forsvar mot angrep har i historien vært kjent like lenge som de første angrep. Hvordan de første primitive, våpenløse selvforsvarsformer har oppstått vet man ikke stort om. Det er først i den senere tid at teknikker rund krigføring og forsvar mot våpen ble nedtegnet. Tilfeldigheter har nok medført at enkelte personer har oppdaget verdien av bestemte grep, manøvrer eller kast og deretter videreutviklet dette.
Første gang man hører om slike selvforsvarformer er i Østen, hvor tibetanske munker først brukte dem til å holde voldsmenn unna deres eiendeler og eiendommer. Munkenes religion forbød dem all bruk av våpen, og de ble derfor nødt til å tenke ut «snille» forsvarsmåter med bare nevene. Dette var deres eneste utvei når klosteret eller deres eget liv stod i fare. På grunn av denne kunnskapen ble munker også aktivt brukt til landets forsvar under angrep. Selv om en var en munk, hadde man plikt til å forsvare sitt hjemland.
Kyukpa
Kyukpa – brekking har i taekwondo tradisjonelt vært brukt for å teste en utøvers hurtighet/styrke i teknikkene. I dag er brekking et viktig moment i oppvisninger og graderinger. Man kan dele inn brekking i noen kategorier, disse er:
Speed-brekking
Her er målet å knekke/brekke enten plankebiter eller murstein, lecablokker eller takstein med hurtige teknikker ved bruk av armer eller bein. Spesielt sirkulære bevegelser/teknikker er oftest benyttet i speed-brekking.
Power-brekking
Målet med power-brekking er ikke hurtighet med ren styrke og hurtighet i utførelsen av denne. Som i speed-brekking kan materialet være det samme, men også steiner og andre materialer som baseball køller er også brukt. Allikevel krevet det lang trening og ikke minst herding av ens kropp før man prøver å utføre slikt. Er man ikke forberedt er oftest skader det eneste man oppnår.
Brekking kan man også si er å overvinne ens egen tvil og kanskje frykt. Vissheten om at det kan gjøre vondt, og uvissheten om man er 100% sikker i utførelsen av teknikken er ofte store hindre man må overvinne. Brekking kan ofte sies å være «det siste hinderet» i taekwondotreningen, fordi man utfordrer seg selv og sin egen kropp ved å gjøre noe som kroppen i utgangspunktet ikke er laget for å gjøre. Men allikevel gjør og fullfører.